Ordforrådet i et språk er stort, men det brukes svært ujevnt: et par hundre av de vanligste ordene utgjør hoveddelen av enhver tekst. De dukker opp hele tiden, uansett hva du skriver om.
i og det er på
Nettopp derfor lønner det seg å lære hånden disse ordene for seg. Et vanlig ord som kommer i ett sveip, sparer tid med noen få setningers mellomrom. Et sjeldent ord som kommer i ett sveip, sparer nesten ingenting.
De fleste av dem er korte, på høyst fire bokstaver, og etter et par dusin repetisjoner begynner hånden å ta dem som én bevegelse, uten å tenke på bokstavene. Det er det det egentlig betyr å lære å skrive: ikke et raskere enkelt tastetrykk, men en sekvens hånden allerede kan.
Øvelsen blander tretti av de vanligste ordene. Når de kommer uten at du tenker over det, sitter en stor del av ekte tekst allerede i hånden.