De fleste bokstavpar deles mellom to fingrer, ofte mellom to hender, så de kommer nesten samtidig: den andre fingeren er allerede på vei mens den første fortsatt trykker. Noen par havner likevel på én og samme finger, og da er det ingenting som kan overlappe. Fingeren må slippe den første tasten, flytte seg til den andre og først da trykke.
e og d i og k o og l
Dette er de tregeste stedene for alle som skriver, og som regel nettopp de stedene der en hel linje stopper opp. Det er lett å måle: «under» og «skole» går merkbart tregere enn like lange ord der bokstavene veksler mellom hendene.
Én ting hjelper: flytt fingeren, ikke hånden. Når hånden følger med, må de andre fingrene finne plassene sine igjen etterpå, og ett tregt sted blir til tre.
Etter et visst punkt blir disse parene ikke raskere, og det skal du regne med. Målet er at de slutter å stoppe opp, ikke at de tar igjen resten.
Øvelsen gir parene hver for seg, uten noe ord rundt dem. I ekte tekst møter du dem inne i ord: «under», «ikke», «hjelp», «skole», «kjøpe», «åpen».